Et grunnleggende utsagn om utvikling

5. innlegg.

Når en utvikling først er begynt, vil den fortsette i aksellerende tempo til den møter en motstridende utvikling.

Hvorfor sier jeg dette? Tja, litt fordi jeg syns det er godt sagt, men, tror jeg, mest fordi naturen er sånn. Jeg kan ikke komme på noe som, når det først "har blitt til" ikke later til å følge denne regelen. Og det gjelder langt fra bare utviklingen av noe levende eller forholdet mellom individer, klaner, stater. Men også den døde natur. Over alt.

En hvilken som helst levende "ting" eller død utviklingsretning blir altså sterkere og sterkere helt til den møter en motkraft som svekker eller ødelegger den. Som har utvikler seg etter samme prinsipp, men som er enda sterkere.  Darwin kunne ha utvidet prinsippet om det som er blitt kalt "den sterkestes rett" til ikke bare å gjelde utviklingen av levende arter, men altså som en generell lov.

Nå er jeg omsider kommet så langt at jeg kan si noe om hvorfor jeg nevner dette. Det er to grunner.
Den ene gjelder klimaproblemet.

Hvis en slik oppfatning - som ikke er noe nytt jeg har funnet på - er noenlunde riktig, og det samtidig er riktig at klimaet har begynt å utvikle seg i en for oss ugunstig og farlig retning, vil denne utvikling så å si fortsette av seg selv i økende tempo. Da spørs det om vi mennesker har tilstrekkelige motkrefter å sette inn mot en slik utvikling.

Den andre grunnen har å gjøre med oss mennesker. Når vi først er blitt (til), later det til at vi vil fortsette å være (til).  Vi vil bli mer og mer.

Et spørsmål er om det finnes en underliggende/opprinnelig kraft, en "urkraft", gjerne bestående av noe lignende som den tyske filosofen Shopenhauer beskrev som "en blind, tilfeldig vilje". Noe vi mennesker kan styre retningen av, men ikke unngå. Jeg er enig med Shopenhauer i at det kan virke som det finnes en slik urkraft. Om man kaller det "vilje" eller ikke, er ikke så nøye. Bare man ikke tror at det er en vilje som vil noe bestemt. Mer om dette siden.